Et leseverksted fra Samfunnsblikk om religion, livssyn, høytider og livsriter i Norge. Utgiver og eier er Moody Media AB. Emil Marius Solberg Hansen er utpekt redaktør og redaksjonelt ansvarlig. Kontakt om innhold og rettelser: emil@samfunnsblikk.com. En invitasjon er ikke en beskrivelse av alle 1. Begynn med den lille teksten Tenk deg denne oppdiktede invitasjonen: «På lørdag samles vi til en markering. Etter samlingen blir det et måltid for dem som ønsker det.» Den sier noe om en bestemt anledning. Den forteller ikke hvilken tro hver deltaker har, hva alle medlemmer av en tradisjon gjør, eller hva hele arrangementet inneholder. Prøv å skrive en setning som holder seg innenfor teksten: «Arrangøren inviterer til en samling og et valgfritt måltid.» Legg merke til hvem som handler. Det er arrangøren som inviterer; teksten er ikke et svar på vegne av alle som kan komme. 2. Finn ordene som trenger en avsender Ord som vi, vanlig, riktig og tradisjon kan virke selvforklarende. Spør likevel hvem vi viser til, hvilken sammenheng vanlig gjelder i, og hvem som beskriver noe som riktig. Skriv avsenderen inn i notatet ditt før du gjentar utsagnet. En brukbar formulering er «I denne invitasjonen bruker arrangøren ordet markering». Det er mer avgrenset enn «Denne tradisjonen krever en markering». Den siste setningen legger til både et krav og en større rekkevidde som eksemplet ikke gir grunnlag for. 3. Hold tre spørsmål fra hverandre Hva skjer ved denne anledningen? Hvordan forklarer arrangøren handlingen? Hva kan deltakerne selv mene om den? Dette er tre forskjellige spørsmål. En praktisk invitasjon kan svare på det første uten å forklare de to andre. La et ubesvart spørsmål stå åpent. Et måltid etter en samling er ikke i seg selv dokumentasjon på et bestemt trosinnhold. At noen deltar, viser heller ikke automatisk at personen slutter seg til alle arrangørens synspunkter. Unngå å gjøre oppmøte til en trosbekjennelse. 4. Gjør rekkevidden synlig i gjenfortellingen Del arket i to felt: «Dette står i teksten» og «Dette trenger jeg en annen kilde til». I det første feltet kan du notere dag, avsender, samling og valgfritt måltid. I det andre kan du føre spørsmål om bakgrunn, betydning og variasjon. Bruk ingen faktiske datoer eller opplysninger om virkelige personer i øvelsen. Hvis du senere finner en forklaring fra et tros- eller livssynssamfunn, noter også hvem forklaringen er skrevet for og hva den omtaler. En lokal beskrivelse kan være nyttig uten å dekke alle miljøer. Behold denne avgrensningen når du formidler noe videre. 5. Avslutt med et presist, åpent spørsmål Et bedre neste spørsmål enn «Hvorfor gjør dere alltid dette?» er «Hvordan beskriver arrangøren denne samlingen, og hvor kan jeg lese forklaringen?» Det tar utgangspunkt i den aktuelle teksten og gir rom for et svar som kan være mer sammensatt enn antakelsen din. Denne siden er en leseøvelse, ikke en rapport fra en virkelig samling eller en forklaring av en bestemt religion. Samfunnsblikks guider gir videre lesning. Når du oppdager at en formulering er for vid, send gjerne lenken og den konkrete setningen til redaksjonen; du trenger ikke dele din egen eller andres tro for å be om en rettelse.